Om meg
Der ingenting heter uverdig alderdom eller uverdig død,
men bare alderdom og død.
En kultur der vi ikke trenger å sovne inn, vandre,
ta hånden som en eller annen har strukket ut,
forfremmes til herligheten, gå ut av tiden
– eller reise til seters...
Men bare kan dø – rett og slett.
Der vi ikke er redd for verken døende mennesker eller
mennesker i sorg.
Der latter og gråt ikke er farlig
– men tegn på at jeg lever.
En kultur der omsorg ikke er et litt halvlunkent ord
men et hedersord.
Der anstendighet ikke betyr prippent trangsyn.
Der kjøkkenbenken ikke er et skjellsord og et sted å
rømme fra, men et samlingssted for god mat og
gode samtaler. Der uselvisk ikke er synonymt med
selvutslettende.
Der kjærlighet ikke bare er forbundet med sex,
men med vennskap, ekteskap, samboerskap,
foreldreskap, naboskap eller andre skap.
Les et hvilket som helst ukeblad, og vi skjønner fort
hva som skal til for å bli lykkelige i Norge i dag.
Vi gjør hva som helst for å gå ned 4 kilo på 1 uke,
få rynkefri hud med Botox, hvitere tenner, hus i
Toscana, bli 10 år yngre på 10 dager, få større pupper
– mindre pupper.
