Jeg var ikke alltid stolt over å være vestlig kvinne i
Kongo. Det jeg fant spartansk, ekkelt, vondt og
motbydelig var ren luksus for Isangis innbyggere.
Vannet jeg fikk smakte vondt. Men det var filtrert og
tilsatt klor, det var rent. Maten var av ubestemmelig
og relativt frastøtende karakter.
Isangis innbyggere har verken mat eller rent vann …
Kongoturen ga grobunn for refleksjoner.
