Etter vår standard kan det knapt kalles sykehus.
Det er falleferdige røde mursteinsbygninger.
Ikke ett vindu er helt, noen av dem har plankebiter
spikret over. Alt som kan ruste er rustet,
alt som kan knuses er knust, alt som kan falle
sammen er falt sammen – og resten finnes ikke.
Leger uten grenser disponerer en av sykehusets
falleferdige bygninger for sitt sovesyke-prosjekt.
Sengene er snekret i campen deres.
Intravenøsstativene også; en planke med to spiker i.
Sovesyke er en dødelig sykdom hvis den ikke
behandles.
For to år siden var det sovesykeepidemi i Isangi.
Hele landsbyer stod i fare for å bli utradert.
Nå har Leger uten grenser situasjonen under kontroll.
Pasientene behandles med 50 år gamle medisiner,
basert på arsenikk!