Sammen mot kreft

Kronikk fra Kongo

Den vanskelige samtalen

Kronikk (Fra bladet Kreftsykepleie nr. 2, 2006)

Kronikk: Kongo fortsetter



Kreft finnes, denne gangen var det vår tur. I dag kjenner jeg at ordet smaker annerledes. Ida døde etter full innsats av norsk helsevesen. Enorme ressurser ble brukt og behandlingen kostet en formue. I andre deler av verden trengs småpenger for å redde liv. Der blir ingen ressurser brukt.
Det er ikke økonomisk lønnsomt å redde liv i fattige land. Det er urettferdig.
Jeg ville nok akseptert de samme ressursene brukt i dag. Selv om jeg har vært i Kongo. Det var barnet mitt jeg sloss for. I andre deler av verden slåss mødre for sine barn. De blir ikke hørt, eller sett. Glemt av omverden. Det er urettferdig.
Inntektene av årets TV-aksjon går til Leger uten grensers arbeid for de mest sårbare i verden. Jeg har sett Leger uten grenser i aksjon i Kongo. Jeg vet at bidrag når frem. Søndag kan vi, som har så masse penger å bruke på helse og velvære, vise hva vi synes om verdens urettferdighet.
Mens vi venter på influensavaksinen…